Når alle involveres, blir det en positiv stemning, og anerkjennelse og tilbakemeldinger har blitt en naturlig del av kulturen vår.
Kort video med oppsummering av erfaringene fra en leder.
Emosjonell belastning er en tilstand av følelsesmessig utmattelse og overbelastning som oppstår når en person har vært utsatt for langvarig stress eller påkjenninger, ofte i forbindelse med arbeid, relasjoner, eller andre krevende situasjoner.
En leder ved et sykehus har tatt i bruk flere tiltak for å redusere denne belastningen i eget team, og har sett positive resultater gjennom systematisk arbeid med kommunikasjon, anerkjennelse og støtte til de ansatte.
Avdelingen opplevde høyt sykefravær, høy skår på arbeidspress i ForBedring-undersøkelser, og en rekke ansatte sluttet for å ta videreutdanning eller jobbe i kommunehelsetjenesten.
“Vi hadde mange som forlot oss, og mye av dette skyldtes samtidighetskonflikter og emosjonell belastning,” forklarer lederen.
Vinteren 2024 var spesielt tøff, med høyt pasienttrykk og stort fravær blant de ansatte.
En utfordring i prosessen har vært å opprettholde momentum i arbeidet over tid.
“Det er krevende å holde innsatsen oppe, men vi har systematisert dette i ukeplaner og involvert de ansatte i kontinuerlige forbedringer,” sier lederen.
Selv om det har vært krevende, har innsatsen ført til langvarige forbedringer.
Lederen ble overrasket over hvor stor etterspørsel det ble etter enda flere rutiner og systemer når de ansatte først så verdien av dem.
“Jo bedre vi ble på å innføre rutiner, jo mer etterspurte de ansatte det, men vi må også huske å gi dem faglig handlingsrom,” avslutter lederen.
Flere tiltak ble iverksatt for å håndtere emosjonell belastning, blant annet økte antall PULS-møter hvor ansatte ble bedt om å komme med løsningsforslag. Det ble også opprettet en sosial-gruppe som arrangerte pikniker, escaperoom, sommerfester og andre sammenkomster utenfor arbeidstid.
“Latter og small-talk er viktig for arbeidsmiljøet,” sier lederen.
For å håndtere de ansattes engstelse over «hva neste vinter vil bringe av belastning», ble det også igangsatt en risikovurdering i samarbeid med HMS-rådgivere, BHT, tillitsvalgt og vernetjeneste.
For å ta tak i utfordringene gjennomførte lederen individuelle samtaler med alle ansatte som hadde fravær, både kort og langt. Det ble også innført systematiske medarbeidersamtaler og samarbeid med BHT for å få økt fokus på arbeidsrelatert fravær.
“Det var viktig for meg å gi de ansatte håp, derfor sorterte jeg nøye gjennom innspillene fra ForBedring og samtalene, slik at vi kunne se hva som faktisk skapte emosjonell belastning,” forteller lederen.
De tiltakene som ble igangsatt har allerede hatt positive effekter.
“Når alle involveres, blir det en positiv stemning, og anerkjennelse og tilbakemeldinger har blitt en naturlig del av kulturen vår,” sier lederen.
Kommunikasjon har blitt et verktøy for å redusere opplevelsen av emosjonell belastning, og gjennom forbedret kommunikasjon har de ansatte fått en større forståelse for hverandres roller og utfordringer.
For avdelingslederen har det vært avgjørende å styrke ledergruppen gjennom faste møter og veiledning fra BHT.
“Vi må fortsette å bygge ledergruppen som et lag, og vi har jobbet med den vanskelige samtalen og oppfølging av ansatte,” forklarer lederen.
Hun understreker også at det er viktig å jobbe med tankegangen om at “leder skal fikse alt”, for å sikre ivaretakelse av lederne selv.
Å involvere tillitsvalgte i systematiske samtaler og forbedringsarbeid har bidratt til å skape en mer positiv og inkluderende kultur.
Partssamarbeidet mellom ledelsen, tillitsvalgte og verneombud har vært en nøkkel til suksess. Det ble gjennomført faste Der Soen Trykker-møter en gang i måneden der HMS-hjulet ble brukt som rammeverk.
“Å involvere tillitsvalgte i systematiske samtaler og forbedringsarbeid har bidratt til å skape en mer positiv og inkluderende kultur,” forklarer lederen.
For lederen har det vært viktig å jobbe systematisk med kommunikasjon og skape en bedre forståelse av hvordan emosjonell belastning påvirker de ansatte.
“Å ha klare rutiner og involvere de ansatte i alle ledd av prosessen har vært avgjørende for suksessen,” sier lederen.
Arbeidet med emosjonell belastning har ført til økt bevissthet om hvordan dette påvirker både de ansatte og arbeidsmiljøet.
“Vi jobber videre med å skape en felles forståelse av hva emosjonell belastning er, og hvordan vi kan håndtere det i vår hverdag,” sier lederen.
Det er også planer om å opprette veiledningsgrupper for ansatte som trenger støtte i utfordrende situasjoner.
Som leder må du ta deg tid til individuelle samtaler med ansatte som opplever emosjonell belastning, for å forstå de spesifikke utfordringene de står overfor.
BHT kan være en viktig samarbeidspartner for å få økt fokus på arbeidsrelatert fravær og sikre bedre oppfølging av ansatte.
Å legge til rette for sosiale aktiviteter utenfor arbeidstid kan bidra til å redusere emosjonell belastning og styrke samholdet i teamet.
Som leder må du investere i ledergruppen gjennom veiledning og faste møter for å sikre at de også håndterer sin egen emosjonelle belastning.
Involvering av tillitsvalgte og verneombud i systematiske forbedringsprosesser bidrar til bredere forankring og aksept for endringer.
Bevisst arbeid med kommunikasjon, både mellom ansatte og med ledelsen, reduserer følelsen av emosjonell belastning og øke forståelsen for utfordringene på arbeidsplassen.
Det krever tid og innsats å skape endringer, men ved å systematisere forbedringsarbeidet kan du opprettholde momentum og skape varige forbedringer i arbeidsmiljøet.
I sentrum for forbedringsarbeidet står ForBedringsundersøkelsen.
Alle andre prosesstrinn og aktiviteter dreier seg om å få størst mulig nytte ut av undersøkelsen. Derfor har vi plassert symbolet for hele prosessen i midten, med prosessbeskrivelser lagt i ring rundt. Formålene med prosesstrinnene finner du nedenfor.
Her kan du laste ned digital utgave av Metodeheftet i PDF filformat. Denne er tilpasset for visning på skjerm og lavoppløselig utskrift.
Ved ønske/behov for trykt papirversjon kontakt en av følgende:
Her kan du laste ned digital versjon av rapporten i PDF filformat. Denne er tilpasset for visning på skjerm og lavoppløselig utskrift.